Endelig hadde jeg skrapt sammen nok penger til å shoppefråtse i den nye Vintage Moon-serien til Pink Paislee. Med skjelvende hender og ville øyne kontaktet jeg damen i kassen på scrappebutikken. "En av alt!" erklærte jeg. Damen så spørrende på meg. "Vintage Moon sier du?". Jeg nikket ivrig. Brått skiftet hun ansiktsuttrykk, fra tilsynelatende vennlig scrappebutikkdame til å se på meg som jeg var en spastisk lammet kattunge med hissige utslett, skabbete pels og et manglende øre. En blanding av medynk og avsky med andre ord. "Jammen kjæææære deg, den serien gikk jo ut av produkjson for flere daaager siden! Alt er utsolgt!" Angsten hugg tak i magesekken min, jeg fikk så vidt stammet frem "Hva med det gule uglearket? Jeg har så lyst på det!". Damen ristet på hodet, utålmodig nå.
Jeg våknet med et hyl, hodeputen min var drivvåt av svette, Rasmus satt ved siden av meg og strøk meg over håret. "Samme marerittet igjen kjære?". Jeg svarte bekreftende. "Men denne gangen var det Pink Paislee... Kjære, ALLE nye CHA-produter kommer til å være utsolgt før jeg får min første lønn!". Han gikk ut etter en kopp varm glimmer mist og noen deilige stempler å tygge på. Etter å ha blitt strøket på ryggen i en halvtimes tid med de deilige Say It In Swirls fra Prima sovnet jeg til slutt, skjønt søvnen var angstfull og urolig.
Ja, sånn er livet for en die hard scrapper (takk til en scrappekollega fra Stavanger for det uttrykket, som forresten betegner en person som MÅ ha alt det nye, helst to av alt, og som er tydelig preget av shoppegalskap).
I to år nå har jeg vært grepet av scrappesyken. For meg, som aldri før har klart å holde interessen oppe for en hobby i mer enn ter uker, er dette intet mindre enn en sensasjon. Hva er det med scrapping som er så fengende? Svarene er mange, men her er faktorene jeg tror har gjort meg avhengig:
- Jeg oppdaget hobbyen da jeg var gravid, og syntes det var genialt med en hobby som lot seg gjøre mens jeg var hjemme og Amanda sov. Ett år med mammapermisjon er lang tid, selv om tiden gikk fort.
- Det er sosialt. Har aldri møtt så mange hyggelige damer som i scrappemiljøet, selv om jeg innimellom har støtt på noen, eh, bad nuts.
- Jeg kan igjen samle på søte, små ting som blomster, papir med morsomme farger, og ting som glitrer. Det er som å være tilbake til småpikealderen!
- Det er fantastisk å utfolde seg kreativt på denne måten. Jeg har hatt et endeløs antall timer med kos, både over scrappingen og det endelige resultatet (hva folk som kommer på besøk og får 11 fulle album slengt i fanget tenker får være en annen sak).
- Scrapping er terapi. Når arbeidsdagen har vært hard og vanskelig, er det ingenting som mykner meg opp som en kopp kaffe, litt sjokolade og litt klipping og liming.
Men, som alle andre medaljer har også denne en bakside. For mitt vedkommende er det shoppegalskapen. Jeg har etterhvert utviklet et system hvor jeg daglig går gjennom en haug med amerikanske butikker, blogger og forum, for å oppdatere meg på det nyeste. Kommer det noe jeg liker (og det gjør det, ofte, scrappeindustrien er big business og fortsetter å øke med skremmende fart), må jeg ha det. Ikke i morgen, i dag! Jeg har mer enn en gang opplevd at min kunnskap om de nyeste scrappeprodukter har vært høyere enn scrappebutikkansatte sin. Rotteracet er sinnsykt.
Og jeg er ikke alene.
På norske scrappeforum har jeg sett tilsynelatende koselige scrappedamer forvandle seg til ildsprutende og bradskastende monstre hvis de har opplevd det de synes er urettferdig dømming og/eller disking i scrappekonkurranser, spesielt hvis det er premie til vinneren.
De forventer at pakker fra norske scrappebutikker skal levers på døren til kunden høyst et døgn etter at de er bestilt, med silkebånd, kreppapir og fin overraskelse med. Og nåde den butikken som ikke svarer på en henvendelse på forumet før ti minutter har gått. Man må jo vise kundeservice!
Jeg tror ikke jeg hadde leet mye på øyenbrynene hvis jeg hadde sett to damer slåss med never og tenner over et stempelsett fra Fancy Pants nedsatt med 10 prosent.
Jeg har hørt flere enn en historie om butikker som nekter ansatte eller designteammedlemmer ved andre scrappebutikker adgang. Det er en helt annen historie forøvrig, men synes på en måte den hører hjemme allikevel.
Poenget er (eller har denne skrivediareen et poeng?: Lenge har jeg hatt en veldig ok økonomisk situasjon, som har gjort det mulig for meg å shoppe omtrent som det passer meg, uten at kontometernåla har vørt i nærheten av null. Jeg har rett og slett vært en av de bortskjemte scrappefruene. Plutselig sitter vi med et hus i distriktsdanmark, en leilighet i Køben som ikke lar seg selge, og litt lengre tid til første lønning enn jeg hadde håpet på. Mer skal ikke til før man må begynne å prioritere litt annerledes. Bleier foran et rådyrstempelsett for eksempel. Sukk.
Med tungt hjerte sitter jeg hver dag og putter nye CHA-produkter i handlekurven på en amerikansk nettbutikk, og hver dag må jeg slette produkter som har blitt utsolgt. Dobbeltsukk.
Har jeg grunn til å klage? Selvfølgelig ikke. Og jeg vet det godt.
Jeg har en familie jeg elsker, fint hus, god helse, scrapperom med mer enn nok av ting. De nyeste verkene mine, som er laget med ting som er gamle i scrappeforstand (altså over et halvt år, gisp!), er faktisk noen av de jeg er mest fornyd med. Jeg må tenke litt lenger enn til scrappebutikken, og bruke ting jeg finner i huset (yeay, en uglegenser i skuffen til Amanda!), og til og med utenfor (bare vent og se, jeg har en fin gave coming up til svigermor og svigerfar)Kommer jeg fremdeles til å klage litt over at jeg ikke har de nyeste epoxystickersene til KI Memories, eller for få pakker Thickers? Hell yeah. Jeg kommer til å klage HØYLYDT.
Såh, husj bort med deg, nå har du sittet lenge nok på PC'n (i alle fall hvis du har lest alt ovenstående), gå og drikk litt kaffe og scrap litt. Vær snill og inkluderende mot dine scrappemedsøstre (og brødrene som dukker opp innimelom). Og hold deg til h*****e bort fra uglearket mitt!!!
Peace & love,
Ann Cicilie
Scrappemania feirer nå 20.000 besøkende på bloggen sin, og deler ut en flott pakke scrappesnop til en heldig besøkende! Sjekk ut deres nye header, og hva som kan vinnes! Yammi!
Så var vi tilbake:) Gosj, det er deilig å ha disse dagene sammen med snuppa, resten av familien, og venner. Mandag var Amanda i lekestue, noe som gikk særdeles bra. Da jeg hentet henne etter et par timer stod hun og hang ut ved lekekjøkkenet sammen med 4-5 andre barn, og så ut til å ha det riktig så godt. "Heeei!" sa hun til meg da jeg kom, på en ordentlig cool, laidback måte:D
Tirsdag morgen kl 06 stod jeg opp og fulgte mamma til flyplassen (det som skulle bli en 18 timers tur for henne!!), drakk en iced vanilla latte på Starbucks (NAM!), og dro senere på shopping helt alene.
18. august 2006 kl 02.52 kom Amanda til oss på keiserlig vis, og det var så inderlig godt å møte henne etter noen timer med en smule dramatikk (i alle fall mer enn man setter pris på når man forventer en fødsel uten smertestillende, men i stedet blir sendt på operasjonssalen for keisersnitt) og mange måneders ventetid. Det tok litt tid før jeg fikk hilse ordentlig på henne, da var jeg sliten, lykkelig og aldri så lite dopet. Åh, så liten hun var! Et bilde kan vekke mange følelser, og når jeg ser dette første bildet av oss to sammen kjenner jeg mange følelser rase rundt i meg... Jeg er så utrolig stolt over å få være mammaen til denne lille, fantastiske jenta!
Her er et bilde av henne fra i dag i skogen ved siden av oss, der vi var på søndagstur sammen med mamma. Amanda har på 2 år blitt en herlig sjarmør med eksplosivt temperament, jeg synes hun er fortryllende nydelig :)
Noen som husker den reklamen? Mmmissing sommmething?
Elefanter er populært for tiden, og på lørdag kom Rasmus og svigerfar hjem med en stooor oppblåsbar en :D Amanda trives svært godt med den, og insisterer å dra den med seg overalt i huset, som et oversized kosedyr.
I dag kjøpte jeg noen dyrewallstickers (et ark på ca 40x40 cm) som jeg trodde kunne brukes som masks, men som viste seg å måtte klistres rett på veggen som en slags rub-on.
Nå har jeg lagt til besøksteller, klokke, musikk (nederst på bloggen min, håper du finner noe du liker!), slide shows med LO'er, og etter alt dette hva passer vel bedre enn et gjensyn med den kloke Skraphaugen, kjent fra Fragleberget?:D
Og så fant jeg denne krabaten luskende i teselskapet på min "The Wind In the Willows" kakeboks (min båndoppbevaring:D ), hva i himmelens navn ER det for noe? En deformert gresshoppe?
Ruslet ned til biblioteket med Amanda, møtte Rasmus der, hadde en god hyggestund. Må innrømme (og jeg skammer meg) at dette er første gang vi tar med Amanda til biblioteket, men blir ikke den siste! De hadde en haug med morsomme leker og bøker for barn i alle aldersgrupper, og det var tydelig at barn var et satsingsområde.
De hadde til og med My Little Pony! Jeg var en litt nerdete guttejente som barn, men en "jentelast" hadde jeg, og det var disse søte hestene. Weeee:D
Dro hjem, Amanda sovnet på sofaen på scrapperommet.
Så da var det bare å finne frem en god kopp kaffe og lekker sjokolade....
....og scrappe litt:D Denne er også atypisk meg: 12"x12" (når scrappet jeg det sist?), fargerik.... Jeg kjøper titt rare små morsomme ting jeg tenker jeg skal bruke til scrapping, men finner aldri en anledning. Vel, her fikk jeg brukt det hele! Layouten er fargerik, morsom og rar, akkurat som de to som er med på layouten er;)
Amanda har storkost seg i hagen, vi har vært ute så å si hele tiden. Å plukke epler fra treet er gøy, selv om de nok er litt vel sure enda.
Hun liker å være med på det som skjer, her vanner hun roser med sin farfar.
Noe så sjeldent som et familiebilde! Litt uklart ble det, men jeg liker det godt, og gleder meg til å scrappe det;)
Vi var på Gniben fyr en kveld for å se på solnedgangen. Det var utrolig vakkert og stemningsfult, og mange hadde møtt opp for å få det med seg.
Vi møtte blant annet noen slektninger, og da jenta deres begynte å vade uti vannet skulle Amanda og, med sin farmor trygt ved sin side.
Hun koste seg faktisk så mye at hun insisterte på å bade (kl 21.30 på kvelden). Som hun hygget seg:D
Cæsar heter hunden til naboene på Sejerø, og Amanda elsker å leke med den. Hun Stikker gjerne av til nabohagen og roper "vov vov!" til den kommer.
Prima ballerina;)
.jpg)
